Johannes, Herrens disippel.
Av Herrens disipler er det ingen vi har så rikt materiale om som Johannes. De tre synoptiske evangelier forteller mye om ham, mens i det fjerde evangelium og i brevene får vi adgang til hans indre liv. Også i Åpenbaringen er det steder som sterkt preges av hans personlighet.
Johannes var den disippel som sammen med Andreas først kom til Jesus, og han var den av disippelene som ”forlot” ham sist. I sitt evangelium forteller Johannes om sitt første møte med Jesus. Han og Andreas var begge Johannes-døperens disipler og en dag de sto i samtale kom Jesus gående forbi. Døperen pekte på Jesus og sa: ”Se - der er Guds lam.” (Joh. 1,36).
Dette var ikke første gangen døperen hadde vist sine disipler til Jesus (Joh. 1,29), men denne gangen ble resultatet at de to disipler fulgte Jesus hjem. Vi hører ikke noe om hvilket emne disippelene og Jesus talte om under dette første møtet, men samværet ble en uforglemmelig stund for Johannes. Da han som gammel mann, nesten to menneskealdre senere, forteller han om denne dagen og han tidfester den nøyaktig: det var omkring den tiende timen. Han forteller også at de ble hos Jesus, ikke bare den dagen men for resten av livet. Johannes fulgte Jesus helt til korset. Sammen med Maria og kvinnene står Johannes der til Jesus dør. Når Jesus sier til Maria: ”Kvinne der står din sønn” og henvendt til Johannes: ”Der står din mor” (Joh. 19,26), har dette ikke årsak i det jordiske slektskapsforhold Jesus står i til Johannes – Jesu mor Maria og Johannes mor var sannsynligvis søstrer – men på grunn av det åndelige bånd som bandt dem sammen. Johannes tokk Maria til seg og var hos henne til hun døde. Siden vandret Johannes i sin Herres fortrolige samfunn gjennom et langt liv, for så å gå bort for å være med Herren for evig.
Alle Johannes venner i disippelflokken led en voldsom død, men selv om hans liv ble spart – han ble en gammel mann rundt 100 år forteller historien – unngikk han ikke forfølgelser. Historisk er hans forvisning til øya Patmos under keiser Domitian. ”Jeg, Johannes, deres bror, som deler med dere både trengselen og riket og standhaftigheten, i Jesus, - jeg befant meg for Guds ords og Jesu vidnesbyrds skyld på den øy som heter Patmos." (Åp 1,9).
Her får Johannes den åpenbaring som han lot nedskrive - Åpenbaringen - og i den går Herrens gjenkomst som en rød trå – ”Se, jeg kommer snart, og bringer min lønn med meg; da skal jeg lønne enhver efter hans verk. ”Jeg er Alfa og Omega, den Første og den Siste, opphavet og målet.” (Åp. 22,12-14).
For Johannes er gjenkomsten oppfyllelsen av hans kjæreste ønsker og lengsel, noe han venter på gjennom hele sitt liv. Når Jesus sier ”Ja, jeg kommer snart!”, jubler Johannes ”Å ja, kom, Herre Jesus!”. (Åp 22,20-21).
